Av Rudolf Svensen, avdelingsdirektør avdeling for naturhistorie Museum Stavanger, MUST
For hummerbestanden var faktisk større før. Leser en gamle historier fra Kvitsøy, ser en at på 1700-tallet kunne et par konfirmanter fange store mengder hummer på en formiddag. Tall systematisk samlet av Havforskningsinstituttet over mange år viser også at bestanden er synkende og at den har gått tilbake 92 prosent på de siste 90 årene. I tillegg regner en med at nedgang i bestanden er enda større siden dagen teiner er 2-3 ganger mer effektive enn de typer teiner som ble brukt før.
“Ikke så farlig” å miste en teine
Gjennom mer enn 40 år har jeg dykket og fotografert under vann i fjordene våre. Jeg møter stadig færre hummer, men tallet på forlatte teiner og etterlatte garn øker. Dykker en i fjordene rundt Stavanger eller inne i Ryfylkebassenget skal det godt gjøres ikke å komme over etterlatt redskap. Som regel er dette teiner, men også garn og ruser blir satt på en slik måte at de mistes eller etterlates.
Folk flest har bedre råd og lettere tilgang på båt, samtidig som markedet flommer over av billige teiner og tau. Da er det ikke lenger så farlig om en teine blir mistet eller en ikke henter den en satte da en var på hytta siden det blåste og regnet siste dagen.
Skadet fisk og utsultet hummer
Og bare for å ha sagt det, etterlatt redskap får store konsekvenser for livet i havet og fører til store lidelser for havets innbyggere. Jeg har ikke tall på alle gangene jeg har sluppet ut fisk fra teiner der fisken har fått filt bort snuten mot teineveggen etter å ha gått og stanget i teina i ukevis eller sluppet ut hummer som er i live, men så utsultet at de nærmest går i oppløsning når en tar i dem.
Jeg opplever at det er stor kunnskapsmangel blant mange som fisker med teiner, ruser og garn. De bruker for lange teinetau som gjerne er synketau og disse ligger på bunnen og knyttes rundt steiner og annet skrot på bunnen så de blir umulige å få opp. Teiner settes uten tilstrekkelig vekt med for stor blåse slik at de driver av gårde med strøm og bølger eller garn settes i steinrøyser slik at de er umulige å få opp. Listen her er lang, og som undervannsfotograf synes jeg det er viktig å dokumentere galskapen.
Krav om fiskeprøve
Noen bryter også loven med viten og vilje. Det foregår et ganske omfattende fiske utenfor hummersesongen, fluktåpninger sys igjen og hyttefolk «skal bare» ha seg en hummer når de er på ferie. Jeg snakket en gang med to damer i Lysefjorden som fisket hummer i august. Da jeg påpekte at det ikke var lov å fiske hummer i august, var svaret at «de var jo ikke på hytta i hummersesongen».
Så noe må gjøres. I det siste har det kommet flere hummerfredningsområder og den positive effekten dette har på bestanden lokalt, er godt dokumentert. Dette er vel og bra, men størrelsen på areal er alt for lite og fisket utenfor verneområdene alt for intenst og preget av kunnskapsmangel, slurv og ulovligheter. Antakelig burde hummerbestanden vært totalfredet i mange år og tiltak mot tjuvfiske intensivert for å få opp bestanden. Er dette vanskelig, bør samtlige som ønsker å fiske med teiner, garn og ruser gjennomgå en fiskeprøve på lik linje med jegerprøven. Den dyrevelferdsmessige konsekvensen av å ikke ha kunnskap om hva en driver med, er stor.
Klare oppfordringer!
Inntil reguleringer og krav om opplæring kommer på plass, er min klare oppfordring: Tenk deg godt om før du hiver et garn eller en teine i fjorden. Pass på at utstyret er lovlig. Og for alle del, det du har satt ut, må du hente opp igjen. Mister du redskap kan du kontakte den lokale dykkeklubben og få dem til å hjelpe deg med å berge redskapen. Disse klubbene gjør en stor innsats for å rydde bort forlatt fiskeredskap.
Hvis du som fisker ikke du gjør dette, bidrar du til fisk og sjødyrs lidelse og til å svekke bestanden av truede arter.
Kronikken har stått på trykk i Stavager Aftenblad