Psykisk helsevern for barn og unge opplever stor pågang. Dette har mest sannsynlig sammensatte årsaker, hvor skolen er en faktor. Felles for alle barn og unge er at de har en plikt og rett til skolegang. Det er dermed en institusjon alle barn må forholde seg til. Fungering i skolen er en problemstilling for alle barn som går i BUP, men jeg opplever at skolen stadig opptar mer “plass” på kontoret mitt. Det er ingen tvil om at skolen er svært krevende for mange, samtidig som samfunnet er mer prestasjonsorientert. Gjennomsnittlig er ikke lenger bra nok, selv om det er det de fleste er. Slik strekker barna seg mot urealistiske mål, og mangelen på mestring er et faktum.

Barn og unge rapporterer om økt stress i livene sine

Stress, press og psykiske plager blant unge - Ungdata. Dette påvirker kapasiteten for læring. Barn oppholder seg betydelig lengre på skolen enn tidligere, og øktene er mange steder forlenget til 60 minutter. Læringstrykket har økt. Det er krav om mer stillesitting. Barna begynner på skolen som 6-åringer. Timetallet er økt med over 1000 timer, med den største økningen i de teoretiske fagene matematikk og norsk. Skolehverdagen har økt med over tusen timer siden 90-tallet. I tillegg til dette bruker barna ettermiddager, kvelder og helger på forberedelser og lekser. Tenk om arbeidsplasser skulle operere slik.

Politiske føringer har gjort skolen mer ensrettet. En ensrettet skole tar ikke hensyn til at barn utvikler seg i ulik takt. Har enhetsskolen mislykkes? (utdanningsforskning.no) Dette er vi alle oppmerksomme på når det gjelder den fysiske utviklingen til barn og unge, som er svært synlige. 14-årige gutter har for eksempel svært ulike fysiske forutsetninger. Det samme gjelder hjernens utvikling, og emosjonell, psykologisk og kognitiv modning. Slike prosesser er oftest ikke synlige. Det er ikke alltid et sammenfall mellom fysisk og psykologisk modning.

Det er en bekymringsfull økning i ufrivillig skolefravær. Ikke bare rammer det flere, barna er også yngre enn tidligere. Skolevegring og ufrivillig fravær: Titusenvis av pulter står tomme i norske klasserom (tv2.no), Skolevegrerne blir yngre (tv2.no) Det er en helt naturlig psykologisk reaksjon å unngå det vi ikke mestrer, spesielt dersom situasjonen ikke bedres. En tilbakeføring til skolen er helt avhengig av at barnet opplever mening og mestring. Det å stå utenom skolen over tid, fører til stillstand i den faglige og sosiale utviklingen. Det medfører en ekstra belastning i form av skam, dårlig samvittighet og følelse av annerledeshet hos barnet. Slik blir det også en ytterligere hindring i å komme tilbake til skolen.

Min største utfordring som lege i BUP, som nærmest blir en etisk utfordring, er at jeg må prioritere pasienten foran meg, med et ønske om å skape en bedre hverdag for vedkommende. Jeg tvinges dermed inn i å bidra til individualiseringen, ved å diagnostisere og forsøke å behandle på kontoret. Så legges det som er et problem med skolesystemet, over på barnet. Løsningen jeg har gått for i det siste, er å gi informasjon til familiene om usikkerheten knyttet til diagnostisering, samt hvordan vi opplever at skolen er en faktor i vanskene. Det å sette en «enkel» merkelapp på et barn som en diagnose er, tar ikke høyde for de komplekse årsakene som ligger bak en psykisk vanske. Vi trenger skolepolitiske endringer. Vi klarer ikke som enkeltbehandlere å snu dette på kontoret. Løsning er ikke ytterligere vekst av psykisk helsevern. Det er behov for en reform og styrking av skolen. Her er reversering av 6-årsreformen, mer frilek, mindre ensretting, økning i praktiske fag, mindre målinger og læringspress, økt tillit til lærere og mer kompetanse på utviklingspsykologi i skolen, eksempler på endringer som kan hjelpe. For å sitere Desmond Tutu: “Det kommer et punkt hvor vi må slutte å trekke folk opp av elva, vi må gå motstrøms og finne ut hvorfor de faller uti.”

Skolen er essensiell for de aller fleste barn og unge, og er en arena som alle barn oppholder seg på og må forholde seg til. Det er ikke sikkert skolen er problemet for alle barn, men uansett er mestring og mening i skolen en del av løsningen for de aller fleste. Det å trives i skolen legger et grunnlag for økt livskvalitet og bedre fremtidsutsikter Trivsel i skolen.pdf (helsedirektoratet.no). Å tro at 45 minutter i uka på et legekontor på BUP vil gjøre en forskjell, er urealistisk når barn og unge har en arena de oppholder seg på over 30 timer i uka. Skolen har et stort potensial for å skape en mestrende hverdag for barn og unge. Da må skolen tilpasse seg barnet, ikke omvendt.