Skattesjokket etter 28. september 2022 har framleis ikkje lagt seg og bølgjer straumar inn langs kysten og treff vår viktigaste framtidsnæring som vert svekka vesentleg. Det var nok fleire som sat kaffien i halsen då regjeringa hasteinnkalla til pressekonferanse og detonerte den truleg største skattebomba i Noregshistoria. Ein liten time seinare opna børsen og me kunne for alvor sjå verknadane av forslaget med tidenes børsfall. Berre den dagen i september åleine, fall verdiane med ufattelege 50 milliardar – ca. 10 gonger meir enn regjeringa hadde tenkt å få av nye inntekter gjennom det nye skatteforslaget om grunnrenteskatt for havbruk.

Regjeringa får framlegget til å verka som at «dei rike laksebaronane» no skal bidra endå meir inn i statskassa, men det hjelper ikkje når det nye skatteregimet strupar næringa og set arbeidsplassar langs kysten i fare. Allereie bidreg havbruksnæringa med meir skatt enn vanleg til fellesskapet gjennom innbetalingar til havbruksfondet og produksjonsavgift. Me reagerer også på korleis regjeringa framstiller dei som driver bedrifter og skapar verdiar i landet vårt.

Norsk havbruksnæring er i dag fremst i verda på teknologiutvikling, konstruksjon og drift av både flytande anlegg i sjøen og ikkje minst produksjon av storsmolt og matfisk på land. Næringa eksporterte sjømat for rundt 151 milliardar kroner i 2022 og sikrar jobb til over 62 000 menneske. Alle desse menneska bidreg også med skatteinntekter til fellesskapet, i tillegg til alt næringa bidreg med frå før. Havbruksnæringa skapar stor aktivitet og verdiskaping i heile Noreg, særleg i distriktskommunar langs kysten der næringa med sitt omfattande lokale eigarskap har ei nøkkelrolle for aktivitet, vekst og utvikling. I tillegg bidreg dei kvar dag med millionar av sunne måltid til heile verda.

Norsk havbruksnæring er i hovudsak drive av familiekontrollerte selskap og rundt 74% av årleg lakseproduksjon skjer i desse selskapa. Høgre heiar spesielt på den lokale eigarskapen fordi det gir store lokale ringverknader langt utover verdiskaping og skatteinntekter. Det er lokale bedrifter som bryr seg om eige lokalsamfunn og bidrar stort til å skapa levande og livskraftige lokalsamfunn.

Havbruksnæringa er basert på den globale marknaden med andre internasjonale aktørar, og er verdsleiande på sitt område. Men no set det særnorske skatteregimet heile den norske oppdrettsnæringa i fare og svekkjer konkurransekrafta vår. Skal havbruksnæringa behalda sin posisjon i verda, få veksa og utvikla seg i ein endå meir berekraftig retning i Norge, er det avgjerande at næringa får konkurransedyktige og stabile rammevilkår. Me må også leggja til rette for ny berekraftig vekst ved til dømes utvikling av lukka sjøbasert oppdrett.

Regjeringa sitt skatteframlegg har ikkje vore konsekvensutgreia og har allereie ført til investeringsstopp, permitteringar og oppseiingar. Ringverknadane er enorme og påverkar heile næringskjeda i leverandørindustrien også.

I Noreg har det vore ein lang tradisjon å søkja breie politiske forlik på skatt for å sikra bedriftene våre størst mogleg føreseielegheit. Dagens regjering verkar meir oppteken av å fylla opp statskassa med pengar frå Kyst-Noreg for å få pengar til å splitta opp gamle kommune- og fylkesgrenser og forsyner seg frå lokale bedrifter utan å vurdera konsekvensen av kor mange menneske som mistar jobben.

Me må skapa før me kan dela. Alle næringar har behov for mest mogleg stabile rammevilkår for å satsa vidare og investera i ny teknologi og skapa endå fleire arbeidsplassar som gir skatteinntekter. I ein ekstremt uroleg tid der stor usikkerheit pregar heile samfunnet og næringslivet vårt, er det behov for at norsk politikk skapar mest mogleg føreseielegheit i rammevilkår ein faktisk kan styre nasjonalt. Her gjer regjeringa det stikk motsette og viser ein, i beste fall, mangel på kunnskap om korleis næringslivet langs heile kysten vår fungerer. Me meiner det ville vore mykje betre om skattlegginga av havbruksnæringa vart grundig handsama og utgreia i samanheng med skatteutvalet sine anbefalingar som kom før jul.

Det totale skattetrykket som vert føreslege frå regjeringa er enormt, og i høyringa var det fleire bedrifter som dokumenterer at dei samla sett vil måtte betale mellom 80-100% skatt når dei legg til regjeringa si auke i formueskatt og utbyteskatt. Det vil tappa bedriftene og lokalsamfunn langs kysten for kapital og ressursar. Det vil redusere næringa si evne til å investera vidare for å skapa fleire verdiar og arbeidsplassar.

Høgre meiner det er rom for å auke bidraget til fellesskapet noko, slik næringa gjennom sine egne organisasjonar sjølv har uttala.

Høgre meiner at andre former for grunnrenteskatt enn regjeringa sitt framlegg bør utgreiast dersom ein skal gå vekk frå dagens ordning, her meint med den færøyske modellen, slik næringa og partane i arbeidslivet også har bede om.

Som ordførarkandidatar for Høgre langs kysten av Noreg, ynskjer me eit skatteopplegg for havbruket som stimulerer til verdiskaping og nye lønsame arbeidsplassar.

Difor vil me jobba for eit konkurransedyktig og stabilt skattesystem som oppmodar til og ikkje straffar norsk og lokalt eigarskap. Fordi me veit at gode lokale arbeidsplassar er med å skapa liv i lokalsamfunn langs kysten.

ORDFØRARAR OG ORDFØRARKANDIDATER FOR HØYRE:

ORDFØRERKANDIDAT ALTA HØYRE – ALEX BJØRKMANN

ORDFØRERKANDIDAT ARENDAL HØYRE – LINDA ØYGARDEN

ORDFØRERKANDIDAT AUKRA HØYRE – ODD NILSSEN

ORDFØRERKANDIDAT AURE HØGRE – HENNING TORSET

ORDFØRARKANDIDAT AUSTEVOLL HØGRE – BENTE KARI TARANGER

ORDFØRERKANDIDAT BERGEN HØGRE – MARIT WARNCKE

ORDFØRERKANDIDAT BODØ HØYRE – ODD EMIL INGEBRIGTSEN

ORDFØRER OG ORDFØRERKANDIDAT BØ HØYRE – STURE PEDERSEN

ORDFØRERKANDIDAT BØMLO HØGRE – RAGNFRID SØNSTABØ

ORDFØRERKANDIDAT FAUSKE HØYRE – TRULS AANSTAD

ORDFØRERKANDIDAT FEDJE HØGRE – STIAN HERØY

ORDFØRER OG ORDFØRERKANDIDAT FRØYA HØYRE – KRISTIN STRØMSKOG

ORDFØRERKANDIDAT HAMARØY HØYRE – LARS FILIP PAULSEN

ORDFØREKANDIDAT HARAM HØGRE – KATHRINE PERNILLE BEITE

ORDFØRERKANDIDAT HARSTAD HØYRE – NINA DONS-HANSEN

ORDFØRERKANDIDAT HAUGESUND HØYRE – NILS KONRAD BUA

ORDFØRERKANDIDAT HITRA HØYRE – SIGRID HELENE HANSSEN

ORDFØRER OG ORDFØRERKANDIDAT GILDESKÅL HØYRE – BJØRN MAGNE PEDERSEN

ORDFØRERKANDIDAT IBESTAD HØYRE – JIM KRISTIANSEN

ORDFØRER OG ORDFØRERKANDIDAT LURØY HØYRE – HÅKON LUND

ORDFØRERKANDIDAT KRISTIANSAND HØYRE – MATHIAS BERNANDER

ORDFØRERKANDIDAT KVINNHERAD HØGRE – VEGARD BJØRNEVIK

ORDFØRERKANDIDAT MELØY HØYRE – PÅL EINAR OLSEN

ORDFØRERKANDIDAT MOLDE HØYRE – TRYGVE GRYDELAND

ORDFØRERKANDIDAT NARVIK HØYRE – LARS ERIK LILLEFLOTH

ORDFØRERKANDIDAT NÆRØYSUND HØYRE – ANDREA NOGVA

ORDFØRERKANDIDAT RAUMA HØYRE – GAUTE GRØTTA GRAV

ORDFØRERKANDIDAT SENJA HØYRE – GEIR-INGE SIVERTSEN

ORDFØRERKANDIDAT SORTLAND HØYRE GRETE ELLINGSEN

ORDFØRERKANDIDAT STAVANGER HØYRE – SISSEL KNUDSEN HEGDAL

ORDFØRERKANDIDAT STORD HØGRE – ØYVIND KYVIK

ORDFØRER OG ORDFØRERKANDIDAT STORFJORD HØYRE – GEIR VARVIK

ORDFØRERKANDIDAT STRANDA HØGRE – EINAR ARVE NORDANG

ORDFØREKANDIDAT SULA HØYRE – TURID HUMLEN

ORDFØRERKANDIDAT SYKKYLVEN HØYRE – BIRGITTE J. SÆTRE BONESMO

ORDFØRERKANDIDAT TROMSØ HØYRE – ANNE BERIT FIGENSCHAU

ORDFØRERKANDIDAT TRONDHEIM HØYRE – KENT RANUM

ORDFØRER TYSNES HØGRE – KÅRE KLEPPE

ORDFØRERKANDIDAT TYSNES HØGRE – KRISTI PEDERSEN MADSEN

ORDFØRERKANDIDAT ULSTEIN HØGRE – STIAN SKORGEN SCHEIDE

ORDFØRERKANDIDAT VESTNES HØYRE – RANDI BERGUNDHAUGEN

ORDFØRERKANDIDAT VESTVÅGØY HØYRE – JONNY FINSTAD

ORDFØRER OG ORDFØREREKANDIDAT VÆRØY HØYRE – SUSANN BERG KRISTIANSEN

ORDFØRERKANDIDAT VÅGAN HØYRE – VIDAR THOM BENJAMINSEN

ORDFØRERKANDIDAT ØYGARDEN HØGRE – TOM GEORG INDREVIK

ORDFØRERKANDIDAT ÅLESUND HØYRE – MONICA MOLVÆR