(NB – innføringen av nye nettleietariffer er utsatt også i Austevoll, det ble kjent etter at denne kronikken ble skrevet). 

Fra 1. januar skal også beregningsmodellen for nettleie endres. Den enkelte husstand skal faktureres i forhold til den timen i måneden der uttaket er størst. Som om det ikke var komplisert nok med de sterkt varierende strømprisene fra time til time! Hvordan skal menigmann kunne følge med på dette? Med så mange variabler som stadig endrer seg?

Endringene i beregningsmodell for nettleie er begrunnet med at nettselskapene ønsker å flytte mer av forbruket til tider med mindre forbruk. Dette gir totalt sett en bedre utnyttelse av strømnettet. På nasjonalt nivå kan det investeres mindre penger i nett. Dette vil på lengre sikt vil bidra til mindre nettleie. Ja mulig det …

Vi skjønner det at et jevnere uttak fordelt ut over døgnets 24 timer vil gi en bedre utnyttelse av kabelnettet. Men timingen for innføring av dette er uheldig! Selv om modellen er kommunisert ut på ulike måter, er jeg ikke sikker på om budskapet er kommet frem til kundene.

Huseiernes Landsforbund har vært sterkt kritiske til den nye nettleiemodellen. For det første blir den så komplisert at folk ikke kommer til å skjønne den; og hvordan de skal forholde seg til den. I tillegg har de gjort beregninger på hvilke utslag den får for en «normal» småbarnsfamilie. En endring som i eksempelet øker nettleien fra 1380 kroner i året til 4500 kroner – forutsatt tilsvarende strømuttak som i dag. En økning på 220 prosent!

Forskrift for ny nettleiemodell ble vedtatt av Olje- og energidepartementet i sommer. Nettselskapene har i lengre tid forberedt seg på innføring av ny modell fra årsskiftet. Med de store endringene vi nå ser i strømprisene, er timingen feil! For forbrukerne vil det være en stor fordel om innføring av ny modell blir utsatt til 1.7.22. Dette er det åpning for. Vi ser også et økende politisk press for å gjøre denne endringen. Noe som absolutt støttes!

Spørsmålet er om det fortsatt er mulig å gjøre et nasjonalt vedtak om utsettelse. Tiden for et slikt vedtaket er knapp. Da er det opp til styrene i de lokale nettselskapene å gjøre vedtak om dette innenfor gjeldende vedtatte forskrifter.

De store endringene i strømprisen lar seg forklare på mange måter. Den oppsummerte og enkle forklaringen er sammensatt av følgende elementer:

• En historisk høy gasspris
• Høykullpris
• Dyrere klimakvoter
• Lite vann i vannkraftsmagasinene
• Mindre vind enn vanlig

Etter en tørr sommer med lite nedbør, er fyllingsgraden i de norske magasinene på et historisk lavmål. I uke 48 rundt 65 prosent og ca 10 prosent under snitt de siste 20 årene. Den stramme nasjonale kraftbalansen sammen med nye kabler med god overføringskapasitet til kontinentet, gjør at vi får europeiske priser i Norge. Via kablene og Acer-avtalen er Norge bundet til kraftmarkedet i Europa. Produsentene i selger strømmen på kraftbørsen NordPool og kraften flyter dit hvor prisen er høyest.

På kontinentet er det over lengre tid satset tungt på vind- og solkraft, samtidig som kull- og atomkraftanlegg bygges ned. En god retning når det gjelder forurensing og klimagassutslipp.

Endringen får naturlig nok også en konsekvens for balansen i kraftsystemene i Europa. Mens strømproduksjonen fra atom- og kullkraftverk er stabil gjennom døgnet, varierer strømproduksjonen fra vindturbiner og solpanel fra 0 til 100 prosent etter vær og vind. Sammenfall mellom lite vindkraftproduksjon på kontinentet, kulde og stram kraftbalanse i Norden får som konsekvens sterkt varierende og tidvis meget høye norske strømpriser.

Dette blir nok mere «normalen» enn det unormale i årene som kommer.

I tillegg vil nasjonale strømpriser også være påvirket av pris på gass og CO2-kvoter. For et år siden lå CO2-prisen på rundt 19 euro per tonn. I dag ser vi priser på mer enn 50 euro per tonn. EUs vedtatte kvotehandelssystem er et politisk virkemiddel som skal bidra til at bedrifter tar grep og kutter utslipp. Økningen får store og langsiktige konsekvenser for pris på strøm som er produsert på basis av gass og kull. Jevn døgnproduksjon flyttes over til energibærere med døgnvariable priser og klimavariable priser.

Endringene i nettleiemodell og de stadig store endringene i pris på strøm vil på sikt flytte på våre vaner og hvordan og når vi i fremtid bruker strøm. Samtidig vil en del av forbruket bli flyttet over til andre energibærere. Noe vi allerede ser i form av øket oppvarming med ved, pellets og gass.

Forbruk som med små grep kan flyttes til andre tider på døgnet, vil bli flyttet slik at man unngår for høyt samtidig uttak (f.eks. lade bil og ha varmtvannsbereder på om natten). Men en utstrakt flytting av forbruk og begrensing av maksuttak, vil kreve styringssystem. Her ser vi at de store selskapene allerede posisjonerer seg og leverer elektronikk som optimaliserer strømforbruket. Dette er utstyr som med enkle grep kan installeres uten store kostnader.

Langsiktige endringer i rammebetingelser vil også øke bevissthet på hvilke leverandører vi kjøper strømmen av og hvilke kontrakter vi inngår. Historisk har spotpris vært gunstig og anbefalt av forbrukerorganisasjoner. Valg av leverandør er da avhengig av påslag pr kilowattime.

Det siste halvåret med store endringer i strømpris, har spotpris med påslag vært risikosport. Forbrukerorganisasjonene anbefaler overgang til andre kontrakter, som fastpris eller «garanterte makspriser». Her er det stor variasjon av hva strømleverandørene tilbyr. Vår lokale leverandør har størstedelen av kundemassen på «Garantikraft». Dette er et spotprodukt med et tak. Kontrakten som gjelder, garanterer en makspris på 1,79 kr pr kilowattime inkl. mva og elavgift. Prisene som tilbys i markedet varierer fra rundt 0,6 kroner til langt over 2,- avhengig av når leverandørene sikret sine avtaler og hvilke volum som ble sikret.

Strømmarkedet i Sverige er ulikt markedet i Norge. Der kjøper omtrent halvparten av kundene strøm på fastprisavtaler. Prisen på disse avtalene avhenger av når på året avtalene blir inngått. Når prisene er på et historisk høyt nivå, vil det ikke lønne seg å inngå avtale. Om vi igjen ser strømpriser som vi så sist sommer, vil låsing av pris være prisgunstig.

Det er flere leverandører som melder om øket interesse for fastprisavtaler og bransjeorganisasjonen, Energi Norge, vil fremover sette søkelys på å få flere kunder over på fastprisavtaler også i Norge. Det gir forutsigbarhet for kundene, skjerper konkurransen og gjør markedet mere oversiktlig for forbrukerne. Forventningene er at fastprisavtaler også bidrar til større funksjonalitet i markedet og svekkende lojalitet til leverandører.

Det skal bli spennende å følge samfunnsdebatten om strømpriser og støtteordninger i månedene som kommer og hva som blir effekten av dette!

Som strømkunde hos vår lokale leverandør kan du foreløpig senke skuldrene. Mest sannsynlig har du en kontrakt med en garantert makspris, og kostnadene dine er helt uavhengig spotprisen når du bruker strøm. Avregningen din er basert på «volumveiet målerpris» – en gjennomsnittspris som gjelder samtlige kunder som kjøper samme produkt som deg, med et tak på 1,79 kr pr kilowattime.

Kronikken er skrevet på oppfordring fra Marsteinen.