– Prisen til sluttbrukar, då avgifter, moms og alt dette er teke med, kjem i gjennomsnitt til å liggja over to kroner kilowattimen vinteren igjennom. Me kjem òg til å få veker då prisane vil liggja langt over og under dette, seier kraftanalytikar Tor Reier Lilleholt til NTB.
Låge temperaturar, høgt forbruk og nær full utnytting av produksjonskapasiteten ved kraftstasjonane bidreg til situasjonen som pressar straumprisane stadig høgare. Me produserer ikkje nok straum til både å dekkja forbruk og full eksport. Og for å redusera eksporten, må prisane opp på same nivå som i Europa,
– Det som kan hjelpa, er meir vind i Europa og dermed auka vindkraftproduksjon. Høgare vindkraftproduksjon kan hjelpe betydeleg, men ofte når det er kaldt, er det høgtrykk og lite vind, seier han.
I Sør-Noreg har straumen aldri vore dyrare enn no. Den eksisterande rekorden frå sundag – på 1,87 kroner kilowattimen – blir smadra allereie måndag.
Då vil den gjennomsnittlege straumprisen gjennom døgnet vera 2,56 kroner kilowattimen, skriv E24. Dette er utan nettleige, avgifter og påslag frå straumselskapet.
Straumen blir aller dyrast mellom klokka 17 og 18, på over 4 kroner kilowattimen.
Lilleholt karakteriserer situasjonen som ekstrem, og peikar på at me godt kan komme opp i nye ekstremsituasjonar i løpet av vinteren. Så lenge temperaturane held seg på dagens nivå, kjem ikkje straumprisen til å falla. Men fell temperaturane ytterlegare, vil straumprisane gjera det motsette, poengterer han.
– Blir det kaldare, kan me sjå nye prisrekordar i januar og februar, seier han.
Også i Europa ser ein faren for framleis aukande og varig høge straumprisar etter kvart som kulda set inn. Det kan provosera fram proteksjonistiske grep i kraftmarknaden, og dessutan føra til at forbrukarar ikkje berre blir bedne om å spara på straumen, men også om å rusta seg for planlagde straumavbrot som eit siste verkemiddel mot høgt forbruk, ifølgje Bloomberg.
Det europeiske solidaritetsprinsippet – som skal forhindra EU-land i å strupa krafteksporten på bekostning av andre land – kan få den fyrste skikkelege utfordringa denne vinteren.
– Blir det kaldt i Europa, har ein inga enkel løysing på tilbodssida, det kjem til å bli behov for ei løysing på etterspurnadssida, seier partnar Adam Lewis i meklarhuset Hartree Partners.
Noreg har hittil i år netto eksportert 15,5 TWh. Det svarer til årsforbruket til rundt 800.000 norske husstandar. Frp-nestleiar Ketil Solvik-Olsen krev no at kontraktane som gjer at norsk straum automatisk går til kontinentet så lenge prisen er høgast der, blir reforhandla.
– Kraftsystemet vårt er ikkje laga for at tyskarar skal fyra opp landet sitt på vindkraft og stola på at Noreg reddar dei når det ikkje blæs, seier Ketil Solvik-Olsen til NRK.
Olje- og energiminister Marte Mjøs Persen (Ap) seier at Noreg er nøydd til å følgja opp pliktene sine, og meiner dei i stor grad har tent landet godt.
– Me får kraft frå Europa. Når det til dømes blæs mykje, så produserer dei mykje vindkraft. Så alt i alt så meiner eg dette har gått rimeleg bra, seier ho.