Det er umistelige verdier i Haukanesmarka, mener innnsender Terje van Der Meeren.
Det er umistelige verdier i Haukanesmarka, mener innnsender Terje van Der Meeren.

Leserbrev - Innlegg:

Næringsutvikling i Austevoll på ville veier?

I sitt innlegg i Marsteinen 17. september om utbyggingen i Haukanesmarka kommer Sigurd Aase med sterke påstander. Han hevder at klagene på utbyggingsplanene er basert på usaklige argumenter, uten å nevne ett eneste konkret eksempel. Jeg utfordrer derfor Sigurd Aase og Haukanes Maritime AS snarest til å konkret redegjøre for hva som er usaklige argumenter i klagene, for resten av innlegget i avisen var blottet for slike eksempler. Jeg vil si det er svært useriøst å komme med en slik påstand uten å dokumentere denne grundig.

Haukanesmarka ble lagt ut som næringsområde i kommuneplanen i 2013, og konsekvenser for natur og miljø ble i den sammenheng vurdert av et arkitektfirma (!).  Det ble ikke foretatt noen befaring til tross for at terrenget i det foreslåtte næringsområdet var svært kupert og derfor lite egnet til formålet. Med hensyn til konsekvenser for natur og miljø ble vurderingen foretatt ut fra data i naturdatabasene, og arkitektene konkluderte med «Ingen merknader». Dette var ventet, for naturen i Austevoll er nesten ikke kartlagt i det hele tatt med hensyn til verdifulle naturtyper og naturmangfold. Derfor vet ikke hverken Haukanes Maritime AS eller Austevoll kommune noe som helst om hvilke naturverdier som befinner seg i kommunen. Manglende data tolkes som at det ikke er noe interessant der, noe som er feil.

Det er to delplaner under regulering i Haukanesmarka, der Kråkebolleplanen er den ene av dem. Planene har vært igjennom flere høringer, men innspill om skogen i Haukanesmarka er ikke tatt til følge. Den ene planen sier klart at trafikken på Fv-546 mot Storebø vil øke 2-4 ganger hvor 10 % vil være tungtransport, hvis næringsområdet i Haukanesmarka bygges ut. Skogen i Haukanesmarka er verneverdig boreonemoral regnskog med furu som dominerende art, og rødlistet som sårbar (VU). Til tross for sin utdannelse har konsulentene til utbyggerene hverken oppdaget eller innsett dette, selv om jeg gjorde dem oppmerksom på det under høringene. Det hjelper ikke at konsulentene har både mastergrad og doktorgrad, hvis dette ikke omfatter ekspertise og lang erfaring på fuktkrevende regnskogsarter som lav og mose. Derimot har konsulentene prøvd å sno seg unna, ved å omgå Artsdatabanken som setter opp rødlisten som viser truede naturtyper og arter.

Nabotomten til «Kråkebollen» ble i 2019 kartlagt av BioFokus på oppdrag av fylket og Miljødirektoratet i forbindelse med frivillig skogvern. Hos BioFokus finnes noen av landets ledende eksperter på fuktkrevende arter i kystregnskog. BioFokus konkluderte med at skogen er gammel og verneverdig regnskog som er motsatt av konklusjonen til utbyggerenes konsulenter. Mest sannsynlig er hele skogsområdet fra Kolbeinshavn til Sandvik slik regnskog. Denne skogstypen er unik i global målestokk, og har tyngdepunkt i et smalt belte i Sunnhordland. Det er nå registrert 5 arter av lav, rødlistet som sårbar (VU) eller nær truet (NT), inne på kråkebolletomten. Utbyggerene har ikke foretatt noen kartlegging av fuktkrevende moser man kan finne i slik regnskog, heller ikke av insekter eller dyr i vassdraget i området. Generelt er regnskogen og dens artsmangfold truet av algevekst fra luftforurensing og nedbygging, blant annet av E39 over Reksteren. Da må Austevoll ta sin del av ansvaret for å ta vare på regnskogen. Hvis Kråkebollen skal bygges må alternativ lokalisering vurderes, hva med steinbruddet på Salthella?

Er det annet som er viktig med regnskogen i Haukanes? Skogen og myrene i Haukanesmarka bidrar i stor grad til å binde klimagassen CO2. Ødeleggelse av skog og myr vil både frigjøre og hindre fremtidig binding av CO2. Bit-for-bit nedbygging av myr og gammel skog i Norge utgjør årlig samme mengde utslipp av CO2 som all innenlands bil- og flytrafikk! Ødeleggelse av skog og myr er med andre ord ikke uvesentlig i nasjonal målestokk. Utbygging i Haukanesmarka vil bidra til disse klimautslippene, og konsekvensene av dette er helt fraværende i utbyggerenes utredninger. Det samme er klimagassutslippene fra flyfrakten til markedene for kråkeboller på andre siden av jorden.

Slik utbyggingsplanene er nå, vil «Kråkebollen» føre til en over 50 meter høy fjellskjæring midt i skogen, der overskytende stein ikke kan fraktes vekk på de dårlige veiene i kommunen, men må dumpes i sjøen. Dette vil ødelegge strandlinje og 90 mål med sjøbunn og skjær der flere rødlistede arter og naturtyper er påvist. Det skal bygges en bygning med grunnflate på 30 mål, med mulighet for utvidelse til 60 mål. En gigantisk bygning skal reises i et gigantisk sår i landskapet i Haukanesmarka. Er det prisen på 1000 kr kiloet og noen få arbeidsplasser som gjør så blind?

I følge Plan- og bygningsloven kan kommunen stille rekkefølgekrav med hensyn til infrastruktur, blant annet at transport og veinett er tilstrekkelig etablert før en utbygging kan skje. Austevoll kommune har ikke gjort dette, til tross for den trafikkøkningen som er ventet over Bjelland. Dette er en ansvarsfraskrivelse politikerne i Austevoll må ta på sin kappe!

I følge Plan- og bygningsloven skal også samfunnsnytten av en utbygging vurderes mot konsekvenser for natur og miljø. Kommunens politikere har foreløpig ikke krevd at dette skal gjøres. En slik avveiing vil nemlig inkludere en vurdering av den økonomiske bærekraften i planene. Det innebærer blant annet en vurdering av mulighetene for suksess i gjennomføringen av planene. Har kråkebolleoppdrett i stor skala hatt noen suksess noe sted i verden? Svaret er nei. Alle forsøk på storskala kråkebolleoppdrett i Norge har så langt strandet, og selskapene har gått konkurs. Dette gjelder både Scan-Aqua AS i Hammerfest og Troms Kråkebolle AS som var opprinnelig søker i Haukanesmarka. Andre forsøk på kråkebolleoppdrett som Urchinomics Nordics AS og Sea Urchin Farm AS, har begge hatt negativt resultat i millionklassen de siste årene.

I Haukanesmarka overtok eiere i Haugesund med interesser i barnehagedrift da Troms Kråkebolle AS la ned driften. Arctic Earth Science AS ble etablert for å gjennomføre planprosessen, og nylig ble dette selskapet overført til Haukanes Maritime AS. Disse selskapene er i bransjen eiendomsutvikling. Biologisk produksjon er krevende, og det er ikke mulig å finne kompetanse og erfaring i selskapene som tilsier at man skal lykkes med gigantsatsingen på kråkebolleoppdrett i Haukanesmarka. Austevoll kan altså risikere å sitte igjen med en ødelagt rødlistet regnskog, en ødelagt strandlinje med en stor fylling i sjø og en gigantisk bygning i Haukanesmarka, fordi noen så seg blind på et Soria Moria-slott med høy risiko for å være en luftspeiling. Flatøy, i leden mellom Hundvåko og Drønen, ble sprengt flat for 30 år siden da man skulle etablere oppdrett på land, og siden har ingenting skjedd der ute. Skal kommunen gjenta samme tabben i Haukanesmarka?

Terje van der Meeren