Kråkebolleanlegget i Haukanesmarka går på tvers av bærekraften, mener innsender Terje van der Meeren. Ullusrasjonsfoto: iStockphoto.com.
Kråkebolleanlegget i Haukanesmarka går på tvers av bærekraften, mener innsender Terje van der Meeren. Ullusrasjonsfoto: iStockphoto.com.

Leserbrev:

Haukanesmarka, en seier for kunnskapsløshet og ignoranse?

Av Terje van der Meeren

Tirsdag kveld kunngjorde ordføreren at reguleringsplanene i Haukanesmarka sendes til endelig godkjenning i kommunestyret torsdag denne uken etter å ha vært behandlet i plan- og byggesaksutvalet tirsdag. Ordføreren fremstiller dette som en seier. I så fall er det en seier for kunnskapsløshet og ignoranse. Er kun natur som aktivt brukes til friluftsliv, verd å ta vare på? Er det slik at natur kun har verdi dersom den utnyttes eller brukes til næringsformål for å skaffe arbeidsplasser? Og er det slik at hvis ikke kommunen har vekst i antall innbyggere og arbeidsplasser så er Austevoll en taperkommune? Ordførerens bifall av Haukanesplanene og motstand mot det foreslåtte verneområdet i Korsfjorden kan tyde på dette. Vekstfilosofien er totalt ødeleggende for biomangfoldet, og FN har slått fast at tap av natur er en større trussel mot vår eksistens enn klimakrisen. Videre advarer internasjonale forskningsmiljøer nå om at den sjette masseutryddelsen av arter er godt i gang og akselererer fordi mennesket modifiserer artenes leveområder i stadig høyere tempo.

Ordføreren skriver på fjesboken om at «reguleringsplanen tar alle dei omsyna den skal, skapar balanse, og gjer at Austevoll er heimstad for ein gigantisk fabrikk som gir arbeidsplassar her på øyene, og produserer kråkebolle for ein kravstor verdsmarknad.». Nei og atter nei, alt dette er feil og bygger på en vrangforestilling om at reguleringsprosessen er en objektiv metode som tar alle hensyn. En reguleringsplan med konsekvensutredning tjener først og fremst utbyggerne! Konsulentbyråene som gjennomfører planarbeidet og utredningene, er direkte betalt av utbygger. Hvilket konsulentbyrå vil være kritisk til utbygger hvis man ønsker å være attraktiv på markedet for slike oppdrag? La oss se nærmere på hvorfor ordførerens synspunkter på kråkebolleplanen er en illusjon.

Skogen som ødelegges, er i en helt fersk rapport av eksperter fra Biofokus vurdert til å være boreonemoral regnskog med myrer og furu som dominerende treslag. Denne naturtypen er rødlistet som sårbar (VU) i artsdatabanken, og finnes bare i et smalt belte langs kysten. Globalt sett er denne naturtypen unik og sjelden. Det er funnet flere arter i Haukanesmarka med fuktkrevende lav og mose som er karakteristisk for denne naturtypen. I næringsområdet i kommuneplanen har Biofokus vurdert skogen til å være gammel og verneverdig. Disse konklusjonene er i strid med konsekvensutredningen for området. Kommunestyret har altså ikke et riktig og objektivt datagrunnlag når en beslutning om godkjenning skal tas. Viktige naturelementer er tonet ned i konsekvensutredningen, som heller ikke nevner at sukkertareskogen i sjøarealet av planen er rødlistet som sterkt truet (EN) og grusbunn med skjellrester og skorpedannende rødalger kan være rødlistet. Rødlistet og sterkt truet makrellterne er observert å hekke på skjærene som skal bygges ned, og rødlistet hubro som også er sterkt truet, er observert i området.

Sist lørdag meldte NRK at det snart kommer økologiske grunnkart fra Miljødirektoratet for å forhindre utbygging av sårbar natur i kommunene. Men Austevoll er foreløpig ikke kartlagt i dette verktøyet, noe som burde mane til ekstra forsiktighet. Ødeleggelse av myr og skog er Norges største utslippsbomber av CO2. Dette er overhodet ikke vurdert i konsekvensutredningen og planene for Haukanesmarka! Transport av eventuelle kråkeboller som måtte bli produsert, er også en utslippsbombe. Markedene ligger i fjerne Østen, og frakten må gå med fly.

Har planprosessen vurdert kompetanse, gjennomførbarhet og sannsynlighet for suksess hos utbyggeren av kråkebolleanlegget? Et slikt anlegg er aldri satt opp noe annet sted i verden, og må betegnes som ren «gambling» i den skala det her er snakk om. Den opprinnelige utbyggeren, Troms kråkebolle, gikk konkurs, og faglitteraturen betegner slike anlegg som «på utviklingsstadiet».

Og det finnes heller ingen økonomiske analyser tilgjengelig for kråkebolleoppdrett i Norge. Alle forsøk på kråkebolleoppdrett har så langt måtte legge inn årene, så arbeidsplassene kommunen sikler etter kan vise seg å bli kortvarige. Den gigantiske fabrikken kan bli en gigantisk fiasko, med et gigantisk sår og dype fjellskjæringer i et verdifullt skogsområde som resultat. Har Austevoll råd til flere skandaler?

Og til slutt, utredningen til kråkebolleanlegget antyder en dobling av trafikken på veien over Bjelland når næringsområdet i Haukanesmarka bygges ut. Så langt har ikke kommunen stilt krav til utbedring av Fv-546 på denne strekningen i forbindelse med en utbygging. Joon Raymond Haugland bekrefter da også i Marsteinen 23. april i år at det ikke blir utbedret vei over Bjelland for det nødvendige beløpet for denne strekningen. Den 14. mai inviterte Joon Raymond til samtaler om samferdsel i Austevoll i stedet for debatt i Marsteinen. Ja, da utfordrer jeg både Joon Raymond og den politiske ledelsen i Austevoll til en sykkel- og spasertur over Bjelland på et egnet tidspunkt i nær fremtid, slik at forholdene på veien kan besiktiges og konsekvensene av planene i Haukanesmarka diskuteres.