Marsteinen felt i Pressens Faglige Utvalg:

Marsteinen publiserte en artikkel om et kommunalt tilsyn av en privat barnehage.

Kommunen mente barnehagen hadde brutt loven og ba om tilbakebetaling av 1.4 millioner kroner. Tilsynet var rettet mot forhold i 2016 og 2017, forhold det ble redegjort for i artikkelen. I 2019 ble barnehagen solgt. Det var den nye barnehageeieren som mottok tilsynsrapporten og uttalte seg i artikkelen.

Klager er tidligere eier av barnehagen. Hun skriver at innholdet i rapporten gjelder hennes driftstid, og at det er hun og familien som berøres av artikkelen, ikke ny eier. Det reageres på at de blir navngitt i forbindelse med svært detaljert og belastende omtale, uten å få mulighet til å forklare seg. Klager mener de ikke er offentlige personer, og at de ikke kan forventes å være rustet til å tåle belastningen det er å bli fremstilt som lovbrytere. Klager viser til flere punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP), blant annet 4.1, 4.7 og 4.14.. Det reageres også på misvisende og forhåndsdømmende tittelbruk, da tilbakebetalingen ikke er avgjort jf. VVP 3.2 og 4.4.

Marsteinen viser til pressens samfunnsansvar og at avisa måtte kunne omtale tilsynet. Det anføres at det er umulig å anonymisere klager, fordi leserne vet hvem det gjelder. Avisa er åpen for at artikkelen hadde blitt bedre ved at klager fikk kommentere det tilsynet avdekket. Marsteinen er likevel usikker på om det som kommer frem i rapporten er beskyldninger eller fakta. Det vises til at dette var en endelig rapport, og barnehagen hadde fått anledning til å kommentere innholdet. Den nye eieren gikk i artikkelen god for fakta-innholdet i rapporten, men ville klage på konklusjonen. Ettersom tilsynet og pengekravet var rettet mot barnehagen som rettssubjekt, mente avisa at nåværende eier hadde imøtegåelsesretten.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) viser til Vær Varsom-plakatens punkt 1.4, om pressens rett til å informere om det som skjer. Marsteinen var i sin fulle rett til å omtale tilsynet og tilsynsrapportens innhold.

PFU ser at klager reagerer på konstaterende og forhåndsdømmende tittelbruk. Utvalget mener det tas tilstrekkelig forbehold i henvisningsteksten på forsiden, og i ingressen i artikkelen. I artikkelen står det at konklusjonen vil bli påklaget. Selv om utvalget forstår at selve konklusjonen, pengekravet mot barnehagen, også kan oppleves belastende for klager, mener utvalget det var naturlig at ny barnehageeier fikk svare på dette.

Når det gjelder omtalen av de konkrete forhold som var årsaken til konklusjonen, mener utvalgte at klager er rammet direkte. Slik utvalget ser det, er dette sterke beskyldninger av faktisk art, direkte rettet mot klager. Selv om de aktuelle forhold har allmenn interesse, og klager må akseptere at det omtales, så er det et sentralt presseetisk prinsipp at den eller de beskyldingene gjelder, skal få mulighet til å forklare og forsvare seg. Retten til samtidig imøtegåelse gjelder for øvrig også i saker der mediet mener å dekning for de faktiske forhold.

Slik utvalget ser det, er det i all hovedsak klager, tidligere eier av barnehagen, som rammes av artikkelen, ikke nåværende eier. Derfor skulle klager fått mulighet til samtidig imøtegåelse, jf. VVP 4.14.

Marsteinen har brutt god presseskikk på punkt 4.14 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo, 29. april 2020

Alf Bjarne Johnsen,

Anne Weider Aasen, Ellen Ophaug, Stein Bjøntegård,

Nina Fjeldheim, Kristin Taraldsrud Hoff, Erik Schjenken