Mor likar spesielt godt å få servert kaffi i desse Mummi-koppane som har lurt seg inn i dei fleste kjøkenskap. Difor tenkjer eg at gravstøtta hennar må sjå om lag slik ut.
Mor likar spesielt godt å få servert kaffi i desse Mummi-koppane som har lurt seg inn i dei fleste kjøkenskap. Difor tenkjer eg at gravstøtta hennar må sjå om lag slik ut.

Epistelgjerningane: Epilog til mor

Mor likar spesielt godt å få servert kaffi i desse Mummi-koppane som har lurt seg inn i dei fleste kjøkenskap. Difor tenkjer eg at gravstøtta hennar må sjå om lag slik ut. Tekst/foto: May Linn Clement.

Etter stormen av attendemeldingar på Epistelgjerningen førre veke, som handla om mor mi sine Facebook-vanar og teknologiske ferdigheitar, har eg bestemt meg for å skriva meir om kvinna i mitt liv.
Eg hadde eigentleg tenkt å spara denne teksten til gravferda hennar. Men den gravferda ser liksom aldri ut til å koma, så …

Gode mor,
At du no er borte, er vanskeleg å forstå. Du som var så levande alle åra du levde. Men no er du altså død, og att sit me med minna.

Når me skulle eta, sette mor seg alltid sist, i tilfelle der var manko på stolar. Eller som ho pleidde å seia: ”Eg kan godt stå og eta, eg! Eg likar å stå, eg!” Alle andre forsynte seg både to og fire gongar, før mor våga å ta til seg av maten ho nett hadde brukt tre timar på å laga.

Mor kjøpte seg sjeldan nye klede. Ho pleidde å arva klede frå meg, som eg allereie hadde arva frå ein annan arving.
Mor fylte nødig opp badekaret om ho ville bada. Nei, ho venta til nokon andre tok seg eit bad, så sa ho ”Ikkje ta ut vatnet!” og hoppa oppi. ”Neidå, treng ikkje å fylla på med varmt. Eg likar det kaldt, eg.”

Les heile Epistelgjerningen i Marsteinen – kjøp avisa her.